– Som i fjor, konstaterer turneringsleder Hildegunn Byklum. Nytt av året er oversjøiske gjester, to 16-årslag, helt fra Alberta i Canada.

Selv om det er et jevnt tilsig av nye klubber, er det flest gjengangere. Slik som Sola som stiller med hele 22 lag, og er størst utenom arrangørklubben Randesund.

Dugnadsbasert

Mye skal på plass når tusenvis av håndballspillere i alderen ni til seksten år inntar byen. De siste ukene har cupgeneral Byklum tilbrakt mer tid på RIL-huset enn hjemme.

– Men vi er et godt team og har fordelt oppgavene godt, forteller hun.

Det er trettende gang Dyreparken Håndballfestival arrangeres. Mye har blitt rutine. Og de fleste i hovedkomiteen har vært med i flere år, noen helt fra starten. Slik som Ole Anders Øie, nestsjef og dugnadsansvarlig, og Marit Tellefsen Øie med ansvar for innkvartering. Marianne Gyberg er sjef for hallene, Kristin Foss har kioskene og Annette Høyer Thorsen sørger for maten. Ute i kulissene rusler Peter Thyssen og Øystein Ruud som altmuligmenn.

Cupgeneralen berømmer samtidig 440 foreldre som bidrar med 3700 dugnadstimer, seniorgruppen som smører et fjell av matpakker og alle spillerne som er dommere.

– Vi er helt avhengig av dugnadsinnsats, understreker hun.

Cupen er den viktigste inntektskilden i håndballgruppas økonomi, bekrefter styrelederen i Randesund Håndball, Jostein Devold.

Sten på sten

«Vi må ha en turnering vi også», tenkte Per Erik «Pekka» Larsen i 2002, og satte i gang å planlegge. Året etter var håndballfestivalen i samarbeid med Dyreparken et faktum, med 109 lag. Deretter kom ideen om å tilby noe annet en disko i en svett gymsal. Han fikk styret til å satse 50.000 kroner på underholdning. Fra da av har det vært konserter og moro i Kjuttaviga, som betyr ekstra kroner i kassa, bedre totalopplevelse og flere utenbys lag.

500 dugnadstimer i året regner han med at han brukte. «Det ligger i sjela», forklarer eks-generalen, som fikk dugnadsånden inn med skje i barndomsklubben Refstad i Oslo, der han spilte håndball til han måtte gi seg som 18-åring på grunn av kneskade. Allerede som 16-åring arrangerte han skirenn, og han har vært håndballtrener og dommer i over en mannsalder.

For to år siden sendte Larsen stafettpinnen videre, flyttet til Nøtterøy og jobb som eiendomsmegler i Tønsberg. Men han klarer ikke helt å slippe «babyen» sin. I helga blir han å finne ute på parketten i dommerdrakt.

900 kamper

– Utfordringen er å sørge for at det til enhver tid er dommere på alle baner. Det går som regel bra, ler Arne M. Kristiansen.

Sammen med Janne Kjær, som har ansvar for dommerne i Sørlandshallen, har han full kontroll på de drøyt 60 pipeblåserne. Enkelte er satt opp på 25 kamper i løpet av turneringshelga.

Dette er logistikk på høyt plan, men det er tredje året han gjør det. Jobben ligger i forberedelsene, det å lage gode oppsett, forklarer Kristiansen, som sammen med Kenneth Abrahamsen er kåret til Norges beste dommerpar flere ganger og har brukt fløyta i EM, VM, OL og Champions League. Selv om de har gitt seg som dommerpar, fortsetter Kristiansen å dømme aldersbetingede lag – som han «alltid» har gjort. Fremtiden vil vise om det blir retur til eliteserien med ny makker.

– Det er gøy å være en del av håndballmiljøet, smiler dommersjefen, som også kan se tilbake på over 30 år som trener.

Nest størst

KIFs Aquarama Cup har også opplevd solid vekst. I år var det rekordmange 336 lag, hvilket gjør cupen til er en god nummer to på Sørlandet.

– Det er fundamentet i inntektene våre. Og den eneste dugnaden av størrelse vi gjør sammen. Det gir fellesskap og samhold, forteller turneringsleder Svein Tønnessen. Han er også leder av KIF Håndball.

Men et arrangement av denne størrelsen er krevende for en klubb med 400 medlemmer. Så her må alle trå til. 1.divisjonsspillere og andre seniorer har dugnadsøkter fra torsdag ettermiddag til hallen er ryddet søndag kveld. Foreldre «slipper» med 12 timer.

Tønnessen tror årsaken til suksessen er todelt. Mens kontinuerlig effektivisering av arbeidet har gjort det lettere å arrangere, har en revitalisering av cupkonseptet gitt flere deltakere til det som fra neste år blir hetende Quart cup.

Tekst og foto:  Inger M. Witteveen